Jacob Regnart Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Jakob Regnart (født mellom 1540 og 1545 i Douai; død 16. oktober 1599 i Praha) var en fransk-flamsk renessansekomponist.
Liv Jakob Regnart ble født inn i en musikerfamilie. Etter egne uttalelser tjenestegjorde han som korgutt hos habsburgerne, høyst sannsynlig i Praha, i hoffkapellet til erkehertug og senere keiser Maximilian II av Det tysk-romerske rike som var ledet av Jacobus Vaet. I Maxmillians hoffregnskaper belegger utbetalinger fra 1560 at han da var aktiv som tenor i Praha.
Etter at Maximilian var innsatt som keiser etter faren Ferdinand I av Det tysk-romerske rike, fulgte Regnart ham til Wien og til keiserens hoffkapell. Regnart var blant de musikerne som Maximilian i 1566 tok med til riksdagen i Augsburg. I 1568 reiste Regnart på en to års studietur til Italia, sannsynligvis returnerte han i oktober 1570. Den 1. november 1570 ble han innsatt i posten som preceptor for korguttene ved hoffkapellet.
Keiser Maximilian II døde i 1576 og Regnart gikk i tjeneste hos sønnen og etterfølgeren Rudolf II av Det tysk-romerske rike. I 1576 kan det belegges at han var visekapellmester i Praha, som etterfølgeren til Alard Gaucquier (1534–1582).
Ragnart avviste et tilbud om tjeneste ved det kursaksiske hoffet i Dresden, men var fra 1582 i erkehertug Ferdinand II av Østerrikes tjeneste i Innsbruck, først som Alexander Utendals etterfølger i visekapellmesterposten, senere ble han kapellmester. Under Regnarts ledelse ble hoffkapellet både større og bedre. Flere italienske og framfor alt nederlandske sangere ble engasjert, og hoffkapellet hadde i 1594 nådd 32 sangere og 15 instrumentalister. For sitt fortjenstfulle virke ble Regnart i 1596 adlet av erkehertug Matthias.
Etter tjenesteherrens død, vendte Regnart tilbake til Praha og keiser Rudolf IIs hoff der han var visekapellmester under Philippe de Monte fram til sin død i 1599.
Verk Det er bevart 37 messer, 195 motetter og to bøker med canzoni italiane. Mest kjent ble han for sine trestemmige tyske sanger som første gang ble trykt i tre deler i 1576, 1577 og 1579 i Nürnberg. Regnarts samtidige, Leonhard Lechner, som oppholdt seg i Nürnberg fra 1575, bearbeidet Regnarts sanger, bl.a. ved å utvide dem til fem stemmer.
Regnarts verk ble gitt ut flere ganger til langt inn på 1600-tallet, og musikken han ble høyt verdsatt av teoretikere som Michael Praetorius and Jacob Burmeister. Den første moderne utgaven av Regnarts verk kom i 1895 og en ny utgave ble utgitt av Corpus Mensurabilis Musicae i 1970-årene.
