Luthers berømte salme «Ein feste Burg ist unser Gott» fra 1529 har i høy grad inntatt posisjonen som de lutherske kirkenes hovedsalme. Den er også tatt i bruk i en rekke andre kirkesamfunn, og er en av Luther-salmene som står i den norske katolske salmeboka Lov Herren (2000). Det er laget flere norske oversettelser og gjendiktinger av den. Landstads oversettelse fra 1855 har stått støtt i kirkesalmebøkene i halvannet århundre – men det
kom noen endringer i teksten med Norsk Salmebok (1985). På nynorsk har oversettelsen til Blix samme status.
Når jeg nå prøver meg med en ny gjendikting av salmen, er det med stor respekt for dem som har gjort dette før meg. Men akkurat som Bibelen av og til trenger å bli nyoversatt, kan det også være aktuelt å nyoversette salmer. I stedet for å flikke på eldre oversettelser, kan det være klokt å ta utgangspunkt i originalteksten. Det har jeg gjort, men jeg har forholdt meg litt friere til Luthers formuleringer enn det Landstad i sin tid gjorde. Ved å ta et
slikt grep har jeg kommet utenom problemene i siste strofe, som er blitt diskutert i årevis – det kjønnsensidige uttrykket «gods, ære, barn og viv» kontra uttrykket «røver alt vi har», som har gitt assosiasjoner både til sjørøvere og Kardemomme by.
Denne gjendiktingen følger Luthers originale versemål, 8.7.8.7.5.5.5.6.7, til forskjell fra Landstad og Blix som har 8.7.8.7.6.6.6.6.7.
Jeg er veldig takknemlig for at Fredrik Sixten har skrevet et strålende nytt korarrangement til gjendiktingen. Han er en mester i faget! Tekst og noter blir utgitt like før det skal markeres at det i 2017 er 500 år siden opptakten til den lutherske reformasjonen. Luther ivret for å skape salmer på morsmålet. Salmene hans fortjener å leve videre i nye oversettelser og nye arrangementer.