Komponist, dirigent og organist. Foreldre: Faktor Robert Emil Madsen (1885–1963) og Alma Concordia Nystedt (1884–1963). Gift 20.6.1942 med Birgit (“Dua”) Louise Mathea Larssen (1.12.1916–15.11.2012), datter av handelsreisende Harald Larssen (1870–1943) og lærer Helga Nilssen (1875–1962).
Knut Nystedt var en av de mest markante skikkelser i norsk musikk på 1900-tallet. Hans usedvanlige begavelse gjorde seg gjeldende på tre sentrale områder – som komponist, kordirigent og organist. Som organist har han turnert over store deler av verden, og som kordirigent har han skapt kor av ypperste klasse. Hans omfattende produksjon dekker de fleste sjangere og har et usvikelig kvalitetsstempel. Nystedts innflytelse er særlig merkbar på det kirkelige området, nasjonalt, nordisk og i Amerika.
Nystedt vokste opp i et hjem med musikk. Faren ledet en amatørkvartett, og den klassiske kvartettmusikken var blant guttens tidligste musikalske inntrykk. Han begynte å spille klaver 9 år gammel, og 1924–27 var Ruth Gaarder hans lærer. 1928–30 spilte han med Arild Sandvold, som forble hans lærer da han 1931 skiftet til orgel som hovedinstrument. Han studerte med Sandvold til 1940, avla organisteksamen ved konservatoriet i Oslo 1936 og debuterte i Vår Frelsers kirke 1938. 1937–39 studerte han på nytt klaver, nå med Reimar Riefling.
Per Steenberg var hans lærer i komposisjon og kontrapunkt 1935–37, Bjarne Brustad i instrumentasjon 1939–40. Kapellmestereksamen med innstilling ble avlagt 1943 etter studier med Øivin Fjeldstad ved konservatoriet i Oslo. Debuten som dirigent fant sted med Filharmonisk Selskaps orkester 1945. 1947 hadde Nystedt et studieopphold hos organisten Ernest White i New York samtidig som han om sommeren studerte med Aaron Copland i Tanglewood.
Sin første organiststilling fikk Nystedt 1932 i misjonskirken Betlehem i Møllergata i Oslo. 1938–46 tjente han i Lilleborg menighet, men hans hovedvirke var i Torshov kirke i hele 36 år, 1946–82. I årenes løp var han her ansvarlig for et utall kirkekonserter. Nystedt har vært orgelsolist ved flere hundre konserter i Skandinavia og USA.
Dirigentkarrieren begynte 1938 med Fagforeningens mannskor på Lillestrøm; året etter overtok han også Lillestrøm Damekor og dirigerte begge frem til 1953. 1941–46 ledet han Breidablikkoret, og 1942–43 og 1947–55 var han dirigent for “Arioso”, i dag Oslo Symfoniorkester. Årene 1948–58 dirigerte han Hanches kor, 1957–59 Landskoret og 1964–85 Schola Cantorum ved Universitetet i Oslo, der han for øvrig også underviste i kordireksjon.
Som dirigent var Nystedt aller mest kjent som leder for Det norske Solistkor, et kor han grunnla og drev frem til høy internasjonal standard. Han var korets dirigent i 40 år, fra 1950 til 1990. Med koret turnerte han i hele Skandinavia, i USA (1960, 1973, 1975) og Asia (1978). Nystedt har også gjestedirigert Oslo Filharmoniske Orkester, Musikkselskapet Harmonien i Bergen og Trondheim Symfoniorkester. Han var gjesteprofessor ved Long Beach State College i California, USA 1962 og ved Berea College i Kentucky og Augsburg College i Minneapolis, Minnesota 1968–69.
Som komponist viste Nystedt en sjelden allsidighet og bredde preget av en blendende teknikk. Hans produksjon kan deles i fire perioder, og hans fem strykekvartetter viser det essensielle ved hans utvikling. Den første kvartetten (1938) ligger innenfor den nasjonalromantiske tradisjon som var hans utgangspunkt. Karakteristisk i denne perioden er hans bevisste bruk av folkemusikkelementer og renessansens kirketonalitet. Den andre kvartetten (1948) er fra begynnelsen av hans neoklassiske periode og viser et lineært samspill som skaper en indre spenning, men som samtidig viser åpenbar fremdrift med pågående motorikk, synkoper og ujevne taktarter. Impulser er hentet fra Paul Hindemith, Francis Poulenc, Arthur Honegger og Aaron Copland. Den tredje kvartetten (1956) er fra slutten av samme periode. Her er frigjort harmonikk, en bevisst fargelegging og kompleksitet i det rytmiske fremtr