Hans Leo Hassler von Roseneck (også Haßler og Hasler; døpt 26. oktober 1564 i Nürnberg, død 8. juni 1612 i Frankfurt am Main) var en tysk komponist, organist og urmaker.
Foreldrene, Isaac Haßler og Kunigunde Schneider, sørget for at sønnen fikk orgelundervisning allerede fra ung alder. Seinere fikk han undervisning av Leonhard Lechner. Fra 1584 studerte Hassler med Andrea Gabrieli, og ble venn av Andreas nevø og elev, Giovanni Gabrieli.
I 1585 ble Hassler kammerorganist hos grev Oktavian II. von Fugger og organist i kirka St. Moritz i Augsburg. Hasslers første samling, Canzonette a quatro voci kom i 1590. I 1600 ble han i tillegg til sine andre oppgaver leder for Augsburg Stadtpfeifer. Etter grev Oktavians død reiste Hassler i 1601 til Nürnberg der han utviklet og produserte orgelautomater. Fra 1608 var han kammerorganist for kurfyrst Christian II av Sachsen.
I 1595 hevet keiser Rudolf II de tre brødrene Hassler (Hans Leo, Caspar og Jakob opp i adelsstanden, og i 1604 fikk de adelspredikatet von Roseneck.
Hans Leo Hassler var i kurfyrst Johann Georg I av Sachsens følge i Frankfurt am Main i anledning kroningsfesten for keiser Matthias i 1612 da han døde av tuberkulose.
Virke Hasslers verk står i stilendringen fra den sene renessanse-polyfonien til den venetianske tidligbarokke klangutfoldelsen, og i sine sangsatser til en enklere, mer sangbar homofoni. Mens han i messene og motettene mest holdt fast ved de kontrapunktisk-imitatoriske prinsippene til Orlando di Lasso og Leonhard Lechner, utfoldet han i sine flerkorige verk en barokk klangprakt etter forbilder fra den venetianske flerkorigheten, eksempelvis i den 15-stemmige motetten Jubilate Deo og den 16-stemmige Duo Seraphim. Verkene hans er både sjarmerende og elegante, men viser også Hasslers gode grep og grundige kunnskaper om kontrapunktikk.
Hasslers madrigaler, canzonetter og tyske verdslige sanger var like populære som kirkemusikken hans. Et eksempel er kjærlighetssangen «Mein G’müt ist mir verwirret» fra Lustgarten neuer deutscher Gesänge for 4–8 stemmer (Nürnberg 1601) som senere fikk innpass i den protestantiske kirkesangen med teksten O Haupt voll Blut und Wunden.
Også de relativt fåtallige orgelverkene er av stor betydning. Læreren Andrea Gabrieli var inspirasjonskilden, men Hassler fant sin egen stil som foregriper overgangen mellom renessansens orgelmusikk til barokke modeller, og som preget utviklingen av den tyske orgelstilen på 1600-tallet. Likevel er hans mest betydelige instrumentale komposisjon et variasjonsverk for cembalo, Ich gieng einmal spatieren 31 mal verendert durch Herren J.L.H, som er enestående for sin tid på grunn av den lange spilletiden (rundt 42 minutter) og dermed også høye krav til utøveren. Dette gjennomkomponerte verkets innflytelse kan spores i 1600-tallets variasjonsverk, eksempelvis hos Sweelinck og Scheidt, men også hos den senere Pachelbel.