Claude Goudimel
(1500-1572)
Wikipedia:
 
Liv
Lite er kjent om Goudimels tidlige liv. Han var sannsynligvis elev av Josquin Desprez og startet i 1540 en musikkskole i Roma. Giovanni Animuccia og Giovanni Maria Nanino var blant elevene. Lenge ble det antatt at også Giovanni Pierluigi da Palestrina var elev ved skolen, men det blir nå regnet som tvilsomt.

Den første sikre dokumentasjonen om Goudimel stammer fra 1549, han ble da registrert som student ved universitetet i Paris. Samme år publiserte han en bok med chansons. Tidlig på 1550-tallet samarbeidet han med boktrykkeren Nicolas Du Chemin, og kan ha studert ved universitetet fram til 1555. På det tidspunktet var han blitt Du Chemins partner i trykkeribransjen.

Goudimel flyttet til Metz i 1557, og konverterte til protestantismen. På grunn av bymyndighetenes økende fiendtlighet mot hugenottene under de franske religionskrigene, forlot han byen og flyttet til Besançon. Senere reiste han til Lyon, men ble i likhet med store deler av byens hugenotter myrdet i etterdønningene av Bartolomeusnatten.

Verk
Goudimel er mest kjent for firstemmige arrangementer av salmemelodier publisert i den protestantiske salmeboka Genève-psalteret (1565), basert på Clément Marot og Théodore de Bèzes salmetekster. I en av sine fire komplette utgaver legger han uvanlig nok for sin tid melodien til overstemmen – en praksis som har holdt seg til vår tid.

Ved siden av salmene publiserte Goudimel messer, motetter, chansons og tonesettinger av Horats' oder. Sammen med chansons av Orlando di Lasso ble en del av Goudimels chansons publisert under tittelen La fleur des chansons (1574 Lyon).

Stilen til Goudimel er stort sett homofon med en forbløffende bruk av synkoperte rytmer i mellomstemmene, særlig gjelder dette for hans chansons.